...... gi mulighet for å legge inn mange titalls tusen symboler.
Alt har sin plass!
Metoden for å bygge og bruke en kommunikasjonsbok, er selve stilaset i språket.
/me-too/images/Symbollanguage3x5-ID-b0def77d-ecb8-40de-d414-669b441261d4.png)
/me-too/images/Logomedskygge-ID-0a9fe8a8-9005-456e-f306-4060953adb33.png)
/me-too/images/Logomedskygge-ID-3709fa85-8bc9-495c-c3c4-c929cc576d40.png)
metode
Barna som trenger symboler for å snakke er forskjellige. Noen vil trenge et språk i form av symboler og kanskje tekst på sikt, resten av livet. Andre trenger symbolene som en støtte for kanskje å bli forstått av fler enn bare de hjemme. Uansett vil de trenge et like rikt ordforråd om de skal få samme muligheter til å utvikle seg. Og nettopp det at språket er med på alle arenaer gjør at det spiller liten rolle hvor og hvor lenge du skal bruke det. Du må ha alle ordene du trenger og skal vokse og utvikle deg med, hele tiden.
At barna er ulike er en utfordring som gjør det helt nødvendig å tilrettelegge individuelt både oppstart og veien videre. I tillegg er kompetansen på det å komme i gang med symboler som språk og det å bygge et fullverdig språk med symboler veldig varierende i landet vårt. Dette gjør det ofte enda mer utfordrende for foreldre å få hjelp til å komme i gang og få veiledning og hjelp til hva de må gjøre i hverdagen i årene som kommer. Målet er å gjøre barnet og foreldrene så kompetente på sitt språk og sitt kommunikasjonshjelpemiddel, at den daglige driften blir like lite krevende som å pusse tenner.
fremdrift, maskin og metode
Barn begynner å snakke i et års alder, ergo er det lurt å komme i gang med symbolspråk før dette både for barnet og de voksne som skal hjelpe barnet. Det er mange som skal lære mye. Barnet skal lære betydningen av symbolene og hvor de er. De voksne må også lære betydningen av symbolene, både hva de har og hva de kan gi dem, de må lære maskin, programvare og metode for å kunne legge til rette for barnets utvikling og her skal man gjerne være i forkant.
Barna bør få tilgang til en talemaskin så tidlig som mulig. Da vil barnet tidlig få erfaringer i forhold til at det skjer noe når de (eller noen andre) trykker, navigering og det å kunne påvirke med en stemme. Det er mange som skal lære mye, både voksne og barn. Det er ikke tid å kaste bort.
Så må man bygge et språk, ord for ord. Da må man bla ta stilling til kategorisering av ord, funksjonsknapper for navigering og funksjoner i boka. Effektivitet i navigeringen er et av de aller viktigste punktene. Det går sakte å snakke med symboler, det er viktig å legge tilrette for at det skal være raskest mulig å få komme til poenget. I tillegg må man ta hensyn til ordforråd. me too-mestoden har i ti år bygd opp kjernevoklabularet for barn, som må med som en base.
Gjennomsnittlig ordforråd for en 6-åring er 14.000 ord, voksne har et ordforråd på 50-70.000 ord.
KJERNEORDFORRÅD
Basen av ord vi alle trenger, men som ikke er de som gir så mye annet enn en base. Ord som er nødvendige med litt kjedelige sånn som "og, men, hoppe, gå, eple, sol, ball osv". Dette er ord vi må ha og kunne, men ofte ikke de som er viktigst for oss.
PERSONLIGE ORD
Navn på alle du kjenner, steder du er, kallenavn, tull og tøys dere sier hjemme, slang som andre jevnaldrende bruker, butikker du er i, navn på barnehagen din, feriesteder, aktiviteter og ting på din hytte eller campingvogn. Dette ordforrådet er viktigst for motivasjon og deltagelse i hverdagen.
SPRÅK ER SÅ MYE
Språket blir så visuelt og valgene så store og viktige når man bygger språk og utvikling for et barn med symboler. De skal ha alle ord, men alt skal læres og prioriteringer må gjøres. Man må bygge for livet, og øyeblikkene nå er viktige både for motivasjon og vilje på lang sikt. Vi må sikre to baser i ordene vi gir, både kjerneord og personlige ord. Begge er viktige og hver sin rolle i språket.